Hvordan jeg organiserer bildene mine

Jeg er en hobbyfotograf, tidligere filmfotograf og nå programvareutvikler, så jeg burde ha gode forutsetninger for å ta vare på digitale filer. Jeg har et arkiv av digitale bilder som går tilbake til 2002, og jeg tror jeg har funnet en praksis for organisering og backup som fungerer bra.

Utgangspunktet er at jeg har en egen mappe på en bestemt harddisk hvor jeg legger alle bildene mine. Jeg kommer til å referere til denne mappen som bildearkivet.

Jeg tror dette er noen gode prinsipper å bruke ved bildeorganisering:

Hold bildene samlet på ett sted

Bildene mine er sortert under for eksempel Bildearkiv → 2023 → 2023-06 - Telttur ved Grimevannet på en enkel ekstern harddisk. Den fysiske harddisken er godt merket, så jeg alltid vet at det er her og bare her de originale bildene mine ligger.

Ikke spar på for mange bilder og videoer

Velg ut og overfør kun de bildene du vil spare på. Kanskje holder det med maks 5-10 bilder per måned? Hele bilde- og videoarkivet mitt fra 2002 er på litt over 1 TB.

Ta backup av hele bildearkiv-harddisken

Når du først tar backup, skal du slippe å tenke på hvilke mapper du skal ta backup av.

Ta minst én backup til en annen harddisk

Jeg tar backup til to harddisker: én jeg har hjemme, og én som jeg legger igjen i et annen hus. Du må gjerne ta backup til en skylagringsløsning også, men det bør kun være et supplement til de andre backupene dine.

Ikke gjør deg avhengig hjelpemidler som koster penger eller kan gå ut på dato

Hvis du velger å legge bildene i en skylagringsløsning eller app i stedet for din egen harddisk, vil du få store problemer når skylagringsløsningen legges ned, øker prisene eller ikke fungerer på den nye datamaskinen din.

Del bildene etter du har lagt dem i arkivet

Vil du bruke for eksempel Google Photos til å dele bildene dine med familien? Gjør gjerne det, men legg alltid bildene i bildearkivet først. Deretter kan du kopiere dem fra bildearkivet til de stedene du vil publisere dem.

Mappestruktur

Dette er eksempel på en mappestruktur på bildearkiv-harddisken:

- Bildearkiv
  └ 2022
    └ 2022-05 - 17 mai
    └ 2022-08 - Holmeturer og diverse
    └ 2023-09 - Tur til Bergen og Arendal
    └ 2022-12 - Julefeiringen
  └ 2023
    └ 2023-02 - Nyttaarsfeiringen og hyttetur
    └ 2023-04 - Diverse fra livet

Jeg navngir hver bildemappe med årstall og månedstall, så de blir sortert i kronologisk rekkefølge og er lette å finne igjen. I tillegg prøver jeg å gi en kort cirkabeskrivelse av hvilke begivenheter mappen inneholder.

Dette trenger du

Hvis du skal organisere bilder på en lignende måte som meg, så vil du trenge dette:

• En datamaskin som kan koble på minst to eksterne haddisker samtidig (altså 2 USB-innganger)
• Minst 2 eksterne harddisker - én til bildearkivet og én til backup. Backupdisken må være minst like stor som bildearkiv-disken. Jeg bruker 3 stk 2+ TB-disker, av den typen som får strøm via USB-kabelen Dette er nok den største utgiften med bildearkiveringen, men en 2TB harddisk trenger ikke koste mer enn en tusenlapp og vil som regel vare i minst 5-6 år.

Dette kan være kjekt å ha, hvis du har litt IT-erfaring og vil ta det et steg videre:

• Et program som f.eks. rsync for filoverføring
• En Raspberry Pi eller lignende, og for eksempel PiGallery2 for bildevisning over nettverk

Ta backup

Den enkleste måten å ta backup på, er å overføre Bildearkiv-mappen fra hoveddisken til backupdisken, og overskrive mappen på backupdisken. Men dette er tidkrevende og litt risikabelt for filene dine.

Hvis du bruker Mac eller Linux, og har noe erfaring med å bruke programmer i en terminal, så vil jeg anbefale å installere kommandolinjeprogrammet rsync. Etter å ha koblet til hoveddisken og backupdisken, kjører du følgende kommandoer for å ta backup:

mkdir -p /filsti/til/backupdisken/Bildearkiv/
rsync -av --delete /filsti/til/hoveddisken/Bildearkiv/ /filsti/til/backupdisken/Bildearkiv/

Endre /filsti/til/hoveddisken/Bildearkiv/ til stien til bildearkivet ditt og /filsti/til/backupdisken/Bildearkiv/ til backupmappen (husk å ha / på slutten av begge). Rsync vil sammenligne de to mappene, og kun overføre nye filer fra bildearkivet til backupen.

Om du fjerner noen bilder fra bildearkivet, så vil --delete-delen sørge for at også sletting blir gjenspeilet i backupen. Hvis du aldri vil fjerne noe fra backup-mappen, så kan du ta bort denne delen. Men det kan kreve ganske mye av lagringsplassen på backupdisken din.

Jeg tar backup omtrent hvert kvartal, og veksler mellom to backupdisker. Når backupdiskene ikke er i bruk, er de koblet fra maskinen og lagret i en skuff.

Jeg burde sikkert egentlig bruke et system basert på for eksempel ZFS eller lignende, og gjøre dataintegritetssjekk fortløpende. Men jeg tror på at “perfect is the enemy of good”, og synes det er viktigere at rutinen min er enkel. Jeg får heller tåle å miste en fil eller to på grunn av bit rot.